Produktbeskrivelse Kjede nr. Stigning Pmm Rullediameter d1maxmm Bredde mellom innvendige plater b1minmm Pindiameter d2maxmm Pinnelengde Innvendig platedybde h2maxmm Platetykkelse t/Tmaxmm Tverrgående stigning Ptmm Bruddbelastning QkN/lbf Vekt per meter qkg/m Lmaxmm Lcmaxmm 10BSS-2 15,875 10,seksten ni,sekstifem fem,08 36,ti 37,femti fjorten,70 en,70 seksten,femti ni 29,1/6542 1,nittiseks *Bushkjetting: d1 i tabellen indikerer den ytre diameteren til bushen* Rette sideplater Rustfrie stålkjeder er egnet for korrosive forhold som involverer mat, kjemikalier, legemidler og så videre, og er også egnet for høye og lave temperaturer. Rullekjede Rullekjede eller bush-rullekjede er den typen kjededrift som oftest brukes for overføring av mekanisk kraft på mange typer husholdnings-, industri- og landbruksmaskiner, inkludert transportbånd, tråd- og rørtrekkemaskiner, trykkpresser, kjøretøy, sykler og sykler. Den består av en serie korte sylindriske ruller som holdes sammen av sideledd. Den drives av et tannhjul kalt et tannhjul. Det er et enkelt, pålitelig og effektivt[1] middel for kraftoverføring. Selv om Hans Renold ble diskreditert for å ha oppfunnet rullekjeden i 1880, viser skisser av Leonardo Vinci på 1500-tallet en kjede med rullelager. KjedekonstruksjonTo forskjellige størrelser på rullekjede, som viser konstruksjonen. Det finnes to typer lenker som veksler i bushing-rullekjeden. Den første typen er indre lenker, som har to indre plater holdt sammen av to hylser som foringer som roterer to ruller på. Indre lenker veksler med den andre typen, de ytre lenkene, som består av to ytre plater holdt sammen av pinner som går gjennom bushingen på de indre lenkene. Den "bøssingløse" rullekjeden er lik i drift, men ikke i konstruksjon. I stedet for separate bushinger eller hylser som holder de indre platene sammen, har platen et rør stemplet inn i den som stikker ut av hullet, som tjener samme formål. Dette har fordelen ved å fjerne ett trinn i monteringen av kjeden. Rullekjededesignet reduserer friksjon sammenlignet med enklere design, noe som resulterer i høyere effektivitet og mindre slitasje. De originale kraftoverføringskjedevariantene manglet ruller og foringer, med både indre og ytre plater holdt av pinner som var i direkte kontakt med tannhjulet. Denne konfigurasjonen viste imidlertid ekstremt rask slitasje på både tannhjulet og platene der de dreide på pinnene. Dette problemet ble delvis løst ved utviklingen av foringskjeder, der pinnene som holdt ytterplatene gikk gjennom foringer eller hylser som forbinder de indre platene. Dette fordelte slitasjen over et større område, men tennene på tannhjulene slittes fortsatt raskere enn ønskelig på grunn av glidefriksjonen mot foringene. Tillegget av ruller rundt foringshylsen i ZheJiang dga rullekontakt med tennene på tannhjulene, noe som resulterer i utmerket slitasjemotstand på både tannhjul og kjede. Det er enda svært lav friksjon, så lenge kjedet er tilstrekkelig smurt. Kontinuerlig, klar smøring av rullekjeden er av primær betydning for effektiv drift samt korrekt stramming. Smøring Mange drivkjeder (for eksempel i fabrikkutstyr, eller driver en kamaksel inne i en forbrenningsmotor) opererer i rene miljøer, og dermed er slitasjeflatene (dvs. tappene og foringene) trygge mot nedbør og luftbårent grus, mange til og med i forseglede miljøer som et oljebad. Noen rullekjeder er designet for å ha O-ringer innebygd i rommet mellom den ytre leddplaten og de indre rulleleddplatene. Kjedeprodusenter begynte å inkludere denne funksjonen i 1971 etter at applikasjonen ble oppfunnet av Joseph Montano mens han jobbet for Whitney Chain i Hartford, Connecticut. O-ringer ble inkludert som en måte å forbedre smøringen av leddene i kraftoverføringskjeder, en tjeneste som er avgjørende for å forlenge levetiden deres. Disse gummifestene danner en barriere som holder fabrikkpåført smørefett inne i sliteområdene på pinnen og foringene. I tillegg hindrer gummi-O-ringene at smuss og andre forurensninger kommer inn i kjedeleddene, der slike partikler ellers ville forårsake betydelig slitasje. [sitat nødvendig] Det er også mange kjeder som må operere under skitne forhold, og som av størrelses- eller driftsmessige årsaker ikke kan forsegles. Eksempler inkluderer kjeder på landbruksutstyr, sykler og motorsager. Disse kjedene vil nødvendigvis ha relativt høy slitasje, spesielt når operatørene er forberedt på å akseptere mer friksjon, mindre effektivitet, mer støy og hyppigere utskifting ettersom de ikke gjenspeiler smøring og justering. Mange oljebaserte smøremidler tiltrekker seg smuss og andre partikler, og danner til slutt en slipepasta som vil føre til slitasje på kjeder. Dette problemet kan omgås ved å bruke en "tørr" PTFE-spray, som danner en fast film etter påføring og frastøter både partikler og fuktighet. Smøring av motorsykkelkjeder Kjeder som opererer i høye hastigheter, sammenlignbare med de på motorsykler, bør brukes i forbindelse med et oljebad. For moderne motorsykler er ikke dette mulig, og de fleste motorsykkelkjeder kjører ubeskyttet. Dermed har motorsykkelkjeder en tendens til å slites veldig raskt i forhold til andre bruksområder. De er utsatt for ekstreme krefter og er utsatt for regn, smuss, sand og veisalt. Motorsykkelkjeder er en del av drivverket som overfører motorkraften til bakhjulet. Riktig smurte kjeder kan oppnå en effektivitet på 981TP3 for større i girkassen. Usmurte kjeder vil redusere ytelsen betydelig og øke slitasjen på tannhjulene i ZheJiang. To typer ettermarkedssmøremidler er tilgjengelige for motorsykkelkjeder: spray-on-smøremidler og dryppmatingssystemer for olje. Spraysmøremidler kan inneholde voks eller PTFE. Selv om disse smøremidlene bruker klebetilsetningsstoffer for å holde seg på kjedet, kan de også tiltrekke seg smuss og sand fra veien og over tid produsere en slipepasta som akselererer komponentslitasje. Oljedryppmatingssystemer smører kontinuerlig kjedet i ZheJiang med lett olje som ikke fester seg til kjedet. Forskning har vist at dryppmatingssystemer for olje gir størst slitasjebeskyttelse og størst effektbesparelse. Varianter i designoppsett for en rullekjede: 1. Ytterplate, 2. Innerplate, 3. Pinne, 4. Bøssing, 5. Rulle. Hvis kjedet ikke brukes til bruk med høy slitasje (for eksempel hvis den bare overfører bevegelse fra en håndbetjent spak til en kontrollaksel på en maskin eller en skyvedør på en annen), kan en av de enklere kjedetypene fortsatt brukes. Omvendt, der det kreves ekstra styrke, men jevn drift av en mindre stigning, kan kjedet "samles" i stedet for bare to rader med plater på utsiden av kjeden. Det kan være tre ("dupleks"), fire ("tripleks") eller flere rader med plater som går parallelt, med bøssinger og ruller mellom hvert tilstøtende par, og samme antall rader med tenner som går parallelt med tannhjulene for å matche. Registerkjeder på bilmotorer har for eksempel vanligvis flere rader med plater som kalles tråder. Rullekjeder lages i flere størrelser, de vanligste standardene fra American National Standards Institute (ANSI) er 40, femti, seksti og 80. Det/de første sifferet/sifrene angir kjedets stigning på åttendedeler av en tomme, med det siste sifferet 0 for standardkjede, 1 for lettkjede og 5 for bøssingkjede uten ruller. Derfor vil en kjede med en stigning på en halv tomme være en #40, mens et #160-tannhjul vil ha tenner med en avstand på 2 tommer, og […]
Les mer ↗
